Bærekraft er en industri av definisjoner, og det overveldende antallet forkortelser gjør det utfordrende å holde oversikt. Denne artikkelen utforsker de vanligste begrepene innen bærekraft, deres fellestrekk og forskjeller.
Bærekraft går tilbake til uminnelige tider, ettersom samfunnet alltid har bekymret seg for kapasiteten til miljøet og den tradisjonelle troen når det gjelder forvaltning og bekymring for fremtidige generasjoner. Mange eldgamle kulturer, som maoriene på New Zealand, indianerne ved kysten av British Columbia og folkene i Indonesia, Oseania, India og Mali, hadde tradisjoner som begrenset bruken av naturressurser.
Den opprinnelige semantiske betydningen av "bærekraft" og "å opprettholde" refererer til evnen til å fortsette over lang tid. Begrepet bærekraft kan spores tilbake til 1713, da den tyske skatteregnskapsføreren og gruveadministratoren Hans Carl von Carlowitz skrev om viktigheten av aldri å høste mer enn det skogen gir i ny vekst.
I moderne tid har bærekraft blitt et bredt politisk begrep i den globale offentlige diskursen, sterkt påvirket av FN-kommisjonens definisjon i Our Common Future - rapport fra 1987 (også kjent som Brundtland-rapporten, ledet av den tidligere norske statsministeren, Gro Harlem Brundtland):
"Bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov"
I dag kan bærekraft bety omtrent alt under den brede rubrikken «å gjøre det bra ved å gjøre godt» og er ofte relatert til begreper som «bedriftsansvar», «trippel bunnlinje» og «grønn».
FNs bærekraftsmål (UN SDG) ble definert av FN i 2015 og er en forpliktelse til å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. SDG er trolig den vanligste referansen til bærekraft og omtales ofte som det globale Mål eller «Agenda 2030».
SDG-ene består av 17 mål, delt inn i 169 spesifikke delmål. I tillegg har FN utviklet 232 globale indikatorer for å spore utviklingen av SDG.
Flere og flere selskaper over hele verden omfavner SDG aktivt for de langsiktige fordelene ved å redusere risikospørsmålene knyttet til klimaendringer, energibruk, mangfold og arbeidsforhold.
Siden 2019 har EcoOnline integrert tre av verdensmålene i sine strategier:
Mål 3.9 : redusere antallet dødsfall og sykdommer betydelig fra farlige kjemikalier og luft-, vann- og jordforurensning og forurensning.
Mål 8.8 : beskytte arbeidstakerrettigheter og fremme trygge og sikre arbeidsmiljøer for alle arbeidere.
Mål 12.4 : oppnå en miljømessig forsvarlig håndtering av kjemikalier og alt avfall gjennom hele livssyklusen, i henhold til vedtatte internasjonale rammeverk, og redusere deres utslipp til luft, vann og jord betraktelig for å minimere deres negative innvirkning på menneskers helse og miljøet.
ESG står for «Environmental, Social and Governance», eller «Miljø- , Sosiale- og Forretningsetiske forhold» på norsk, og er per definisjon en måte å måle lønnsomheten i et selskap på andre ting enn dets økonomiske resultater. For eksempel gjennom retningslinjer knyttet til miljø og de ansattes helse og sikkerhet (HMS).
ESG har blitt et massivt fokus for de fleste virksomheter, ettersom investorer, ansatte og andre interessenter i økende grad forventer at selskaper rapporterer hvordan de påvirker verden rundt dem.
Selv om ESG hovedsakelig brukes som et begrep innenfor kapitalmarkedene, innlemmer stadig flere bedrifter bærekraftsrapportering i sine strategier, noe som gjør ESG til en kjent forkortelse for et økende antall bransjer og fagfolk.
De ulike pilarene innenfor ESG vektes sjelden likt. Miljøforhold dreier seg om ressursbruk, forurensning, klimaendringer, energibruk, avfallshåndtering og andre fysiske miljøutfordringer og muligheter. Tradisjonelt er miljøfaktorer, spesielt klima, høyt vektet, da det er mye oppmerksomhet og økt reguleringspress på dette området. Med en betydelig utvikling i rapportering om klimarisiko, trender E-faktoren nå til å bli mer en hygienefaktor.
Den sosiale søylen fokuserer på virksomhetens innvirkning på sine ansatte, kunder og samfunnet. Ettersom fremtidens arbeid har en mer menneskesentrert tilnærming, er de sosiale dimensjonene av hvordan et selskap takler helse- og sikkerhetsproblemer på arbeidsplassen, opplæring av ansatte, menneskerettigheter, lokalsamfunnets påvirkning og til og med data og personvern viktigere enn noen gang. Les mer om hvorfor en virksomhet bør øke fokuset på mennesker og sosiale problemstillinger.
Styringsspørsmål tar for seg temaer som er grunnleggende for god forretningsetikk, som bestikkelser, korrupsjon, anskaffelsespraksis, risikostyring og internkontroll. Styringsforhold vektes også høyt, da dårlig risikostyring og resultatoppfølging, hovedsakelig knyttet til korrupsjon, kan ha betydelige økonomiske konsekvenser for bedrifter.
Du kan lese mer om hvordan ESG-pilarene forholder seg til HMS i denne artikkelen.
Du vil ofte høre ESG og SDG i samme setning. For mange representerer ESG en helhetlig tilnærming til bærekraft, Og ettersom ESG-kompatible investeringer generelt er i tråd med bærekraftsbegrepet, brukes de to begrepene ofte synonymt. Det er imidlertid noen verdifulle forskjeller når disse to initiativene samles i samme diskusjon.
Målene for bærekraftig utvikling gjelder alle interessenter, inkludert land og allmennheten . SDG-ene er vagere enn ESG, som er spesifikke og målbare. Bare prøv selv – hva er det første du tenker på når du hører begrepet bærekraft?
Bærekraft er mer tematisk enn bedriftsentrisk. Bedrifter som utelukkende fokuserer på bærekraftsmålene som praksis for å balansere ressursforbruk og fornyelse uten å belaste fremtidige generasjoner, vil finne at det ikke alltid er lett å kvantifisere bærekraftseffekten til en virksomhet og dens beslutninger.
På motsatt skala er ESG-dimensjonene, med lite eller ingen plass for kreativitet. Hver pilar består av et sett med datadrevne kriterier som bedrifter kan måle og rapportere mot.
Les mer om de ulike områdene for miljø-, sosial- og styringsrapportering (ESG).