Mye har blitt sagt om verneombudet. Noe er korrekt, mens andre ting som blir sagt (eller antatt) er rett og slett riv ruskende galt.
Det er derfor på sin plass med en aldri så liten «fleip eller fakta»-runde om verneombudsrollen.
Se på det som en liten test som samtidig gir læring, og som én gang for alle gir oss de harde fakta om denne rollen som har fått sitt helt eget kapittel i Arbeidsmiljøloven (se kapittel 6 om verneombudet).
Er du klar?
Er du et verneombud-orakel?
Var dette enkelt, eller valgte du «fleip» eller «fakta» helt i blinde? Noen av spørsmålene har du kanskje ikke tenkt på tidligere. Kanskje de ikke har hatt betydning for deg så langt i arbeidslivet, så det har ikke vært noe du har brukt energi på.
Uansett, det er alltid litt oppkvikkende å teste seg selv. Og hvem vet? Kanskje du en dag sitter glad og fornøyd nettopp fordi du en vakker juni-dag i 2021 testet deg selv og dine kunnskaper i forhold til verneombudsrollen. Den som lever får se!
Okay. Nå er det tid for å sjekke om det du svarte faktisk var korrekt. I teksten under finner du fasiten, samt litt mer kjøtt på beinet angående hver av de fem påstandene.
Da er det bare til å sette seg godt til rette, fylle opp kaffekoppen (eller te-koppen, om du heller vil) – og sjekke hvor mye du faktisk vet (eller ikke vet) om verneombudet:
1: Verneombudet har ikke funksjonstid
Dette er FLEIP.
Verneombudet har funksjonstid. Den er på to år.
Det må sies at når en person har sittet som verneombud i to år, så kan den samme personen bli valgt for to nye år – og gjerne enda to til etter dét. Så om du valgte «fleip» som svar på denne påstanden; da hadde du rett.
Så tenker du kanskje:
Hva om verneombudet slutter i virksomheten eller går i over i varig arbeid innen et annet verneområde? Det er jo meget vanlig nå til dags.
Vel, da opphører vervet.
Da skal det umiddelbart velges et nytt verneombud, med mindre det er valgt stedfortreder for han eller hun som ikke lenger skal bekle rollen. Er det valgt en stedfortreder, trer denne inn som verneombud for den resterende delen av valgperioden. Mer komplisert er det ikke.
Og du?
Husk at det skal kunngjøres ved oppslag på arbeidsplassen hvem som fungerer som verneombud.
Av erfaring ser vi at det kan være «gull» å ha en god gammeldags plakat strategisk plassert ulike steder i virksomheten med denne informasjonen.
Tenk deg rett og slett en plakat der vi til enhver tid finner bilde av verneombud og den/de som er tillitsvalgt. På plakaten er også navn og mobilnummer til disse personene listet opp, sammen med det som virkelig er gullgruven:
En helt enkel forklaring på hva som ligger til verneombudet sin rolle, og hvilke spørsmål tillitsvalgte er satt til å håndtere. På den måten forhindrer vi mange misforståelser – allerede før de har oppstått.
Det å ha et slikt oppslag har en spesiell effekt på oss alle. Vi slår et blikk på det med jevne mellomrom, og når vi virkelig har behov for verneombudet så vet vi hvem det er og hva denne står for. Enkelt, greit – og ikke minst meget ryddig.
2. Samme person kan være både verneombud og tillitsvalgt
Dette er FAKTA.
Samme person kan være både verneombud og tillitsvalgt – på samme tid.
Det er i så fall ekstremt viktig å ha tunga beint i munnen for den som er begge deler. Vi kan alle se for oss hvor raskt det er å snuble mellom disse to rollene, som for mange er så veldig like.
Hvis samme person er både verneombud og tillitsvalgt, er det ett spørsmål som er helt avgjørende å ha kontroll på for vedkommende:
«Har du verneombud-hatten på i dag, eller opererer du som tillitsvalgt i denne saken?»
Både for den som innehar begge rollene, og ikke minst for den som tar kontakt, er dette helt essensielt.
Husk at dersom du er en av de som er både verneombud og tillitsvalgt, så er det mange av kollegaene dine som kommer til å ta kontakt med deg – uten at de helt vet hva som er forskjellen mellom et verneombud og en tillitsvalgt. Alt de vet er at både verneombudet og den tillitsvalgte tar seg av kollegaenes ve og vel – men der stanser ofte kunnskapen om de ulike rollene.
Foto: Unsplash.no
Husk også at verneombudsrollen er lovregulert, mens rollen som tillitsvalgt baserer seg på en tariffavtale eller hovedavtale.
Om du er en av de som har begge disse rollene, eller om du er lederen til noen som sitter i en slik dobbelt-rolle – vil det kunne være meget fornuftig å lage en liten «sjekkliste» på når verneombudet skal på banen og når det er tillitsvalgte sin «tur». Denne vil være like nyttig for kollegaen din som begynte i går, som han eller hun som har arbeidet i virksomheten i en mannsalder.
3. Det er verneombudet som har hovedansvaret for arbeidsmiljøet i virksomheten
Dette er FLEIP.
Mange tror det er verneombudet som har dette hovedansvaret. Mange vil gjerne tro det. Dette er imidlertid ikke tilfelle.
Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for at arbeidsmiljøet i virksomheten er forsvarlig – og at det er i samsvar med arbeidsmiljøloven. Punktum.
Verneombudet sin rolle derimot er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.
Verneombudet skal ha en aktiv rolle i HMS-arbeidet i virksomheten. Han eller hun skal bli tatt med på råd under både planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor verneombudet sitt verneområde.
Videre skal verneombudet følge opp at arbeidsgiver oppfyller henstillinger og pålegg som blir gitt av Arbeidstilsynet.
Men arbeidsgiver da? Hva ligger egentlig i det å ha «hovedansvaret for arbeidsmiljøet»?
I korte trekk skal arbeidsgiver sørge for at det utøves systematisk HMS-arbeid på alle plan i virksomheten, samt samarbeide med arbeidstakerne og verneombudet for å bedre arbeidsmiljøet til enhver tid. For å gjøre dette på best mulig måte, er det avgjørende at arbeidsgiver har kunnskap om krav som gjelder for virksomheten – og at arbeidsgiver gjennomgår lovpålagt opplæring i HMS-arbeid.
Ofte glipper vi på hva den andre parten er satt til å gjøre. Hvis vi har helt klart for oss både forventninger og regelverkskrav blir det så mye enklere å samarbeide – både for verneombud og arbeidsgiver.
Bildet under viser kursdeltakere på et 40-timers HMS-kurs. Deltakerne hadde ulike roller i virksomheten, så de gjennomførte en aldri så liten test seg imellom. Dette gjorde de for å fungere bedre sammen i HMS-arbeidet, uavhengig av de var verneombud, tillitsvalgt, eller arbeidsgiver. Resultatet? Forståelsen økte – og latteren satt løst. En god gammeldags vinn-vinn-situasjon, med andre ord.
Foto: Einang Safety Consult AS
4. Alle virksomheter har plikt til å ha verneombud
Dette er FAKTA.
Ved hver virksomhet som går inn under Arbeidsmiljøloven, skal det velges verneombud.
Men (det er alltid et «men»):
Dersom virksomheten har færre enn 10 ansatte, kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale en annen ordning.
Arbeidstilsynet presiserer på sin faktaside at alle arbeidstakere skal telle med i disse 10, både fast ansatte (hel- og deltid), innleide og midlertidig ansatte.
La oss si at vi er 8 ansatte i vår virksomhet (både fast ansatte og innleide). Vi avtaler en annen ordning enn verneombud. Da gjelder ikke avtalen for alltid. Avtaleperioden kan være på maksimalt to år. Videre må avtalen være skriftlig, og den må være beskrivende i forhold til hvordan vernearbeidet i virksomheten skal ivaretas.
Arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Det er ikke slik at hvis vi har færre enn 10 ansatte så er det kun opp til oss om vi skal ha verneombud eller ikke.
Og du?
Det er ikke sånn at det er fritt frem for virksomheter som ikke har verneombud. Disse kan ikke tillate seg såkalte Texas-tilstander hva vedkommer arbeidsmiljøet.
Foto: Unsplash.no
Absolutt ikke.
Arbeidsgiver må sørge for at alle ansatte har nødvendig opplæring og informasjon om vernearbeidet.
Videre skal avtalen som signeres mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver som sagt ha en beskrivelse av hvordan vernearbeidet i virksomheten konkret skal ivaretas.
Arbeidstilsynet viser til at arbeidsgivers plikter, ansattes medvirkningsplikt, nødvendige arbeidsmiljøtiltak og møtepunkt må være en del av avtalen. Videre hvordan risikoforhold i virksomheten håndteres – og ikke minst hvordan vernespørsmål skal tas opp. Alt dette er for å sikre et godt HMS-arbeid, selv uten verneombud.
5. Verneombudet skal velges blant de som har erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i virksomheten
Dette er FAKTA.
Ganske logisk, men likevel et viktig moment når det gjelder verneombudet.
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-2 sier følgende:
«Verneombudet skal velges blant arbeidstakere som har erfaring og innsikt i virksomhetens arbeidsforhold».
Det finnes selvsagt nyoppstartede virksomheter – eller virksomheter der alle i arbeidsstokken er nyansatte – slik at samtlige har liten eller ingen erfaring. De har da heller ikke nødvendig innsikt i arbeidsforholdene. I slike tilfeller må en bruke sunn fornuft når en skal velge verneombud; en må velge den som en tror vil fungere best. Hvorvidt en arbeidstaker begynte i forrige måned eller denne måneden, har i de fleste tilfeller lite eller ingenting å si vedrørende dens erfaring og innsikt i virksomhetens arbeidsforhold. Det vet du, og det vet jeg.
La oss ta et skritt tilbake til det spørsmålet egentlig dreide seg om:
Verneombudet skal altså velges blant anerkjente dyktige arbeidstakere ved virksomheten, og de som velges bør ha arbeidet i virksomheten de siste to år (hentet fra Arbeidstilsynets faktaside). Dette er logisk. Da vil den som blir valgt enklere klare å se «det store bildet» – og gjøre en best mulig innsats for de han eller hun er satt til å serve.
Men arbeidsgiver da? Hva om han eller hun blir valgt til verneombud? Er ikke dét bukken og havresekken, så er det vel lite (og intet) som er!
Bare så det er klart:
Arbeidsgiver eller den som i arbeidsgiver sted leder virksomheten kan ikke velges som verneombud.
Så der er den floken løst.
Derimot kan arbeidsledere velges, selv om Arbeidstilsynet ikke anbefaler dette.
Det som raskt kan skje er at det kan oppstå en konflikt mellom rollen som verneombud og rollen som arbeidsleder, noe som er mildt sagt uheldig for begge roller. Så hvis det kan unngås, er dét noe som absolutt bør vurderes!
Helt på tampen
Det er viktig å presisere at de 5 punktene som vi har satt søkelyset på over, ikke er uttømmende. Mer kunne blitt sagt om hvert enkelt punkt. Likeså er det andre punkter som du kanskje mener er like viktige å fremheve. Det får i så fall bli til en annen gang.
Du kan sjekke ut Arbeidsmiljøloven sitt kap. 6 (som omhandler verneombudet) om du vil se hva som faktisk står i lovteksten.
Videre vil også Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning være til god hjelp om du vil ha mer fakta om verneombudet ditt!
Fant du dette lærerikt og nyttig?
I så fall: Kanskje det blir enda en fleip eller fakta-runde om ikke så alt for lenge?!
Vi setter veldig stor pris på om du kommer med tema du ønsker at vi skal belyse. Kanskje du har flere spørsmål om verneombudet, eller kanskje du holder på å gå på veggen av å gjøre en risikovurdering?
Kanskje du vil lære mer om hensiktsmessige måter å gå en såkalt «vernerunde med suksess», eller vil ha gode tips til hvordan du kan gjøre internkontrollarbeidet hakket mer interessant. Uansett – gi oss en lyd, så legger vi det bak øret til et senere innlegg.
