Sliter du med å navigere i EU-direktivet for bærekraftsrapportering (CSRD)? Med så mange ulike elementer å ta hensyn til, kan det være en utfordring å sikre at du gjør alt som trengs for å tilfredsstille alle kravene. Derfor har vi snakket med våre interne bærekraftseksperter for å gi deg veiledningen du trenger for å effektivisere prosessen!
Møt Helene Brodersen, leder for ESG og bærekraft hos EcoOnline, og Neil MacRae, produktansvarlig for ESG og dataintelligens hos EcoOnline. Begge har mange års erfaring og innsikt på dette feltet, noe som gjør dem til det perfekte teamet for å belyse dette temaet i et videointervju.
Les videre for å finne ut mer om:
For de som kanskje ikke vet, hva EU CSRD er, og hvordan dette skiller seg fra andre bærekraftsrammeverk?
Helene: "CSRD er ikke et enkeltstående direktiv. Det er en del av EUs grønne vekststrategi, som du kan se på som en paraply som omfatter regelverket for bærekraftsrelatert finans (SFDR), CSRD, og deretter de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS). Disse tre elementene bidrar til å fremme bærekraftbevegelsen i EU."
Neil: "Når det gjelder hvordan CSRD skiller seg fra andre rammeverk, er den store forskjellen her at EU CSRD er det første virkelige obligatoriske rapporteringsrammeverket. Bærekraftsrapportering har eksistert en stund nå, noen deler av det er bransjespesifikke, mens andre er geografisk begrenset, men alt har hittil vært frivillig.
Organisasjoner gjør dette [bærekraftsrapportering] ofte fordi det kan være forventet av interessenter, eller fordi det er en god markedsførings- eller PR-strategi for å vise kundene og omverdenen at de opptrer etisk og bærekraftig. Dette er imidlertid det første reelle forsøket på å bygge bro fra frivillig rapportering, som ofte har hatt litt tvilsomme påstander knyttet til seg, til obligatorisk rapportering.
Med frivillig rapportering er det mange muligheter for ting som grønnvasking, fordi man i stor grad kan plukke ut hva man ønsker å presentere for markedet. CSRD har som mål å gjøre denne obligatoriske rapporteringen mer sammenlignbar og bedre forankret i noe som ligner mer på finansiell rapportering.
Helene: "Åpenhet er et nøkkelord jeg vil legge til her. Med de nye regulerende kravene beveger selskaper seg inn i et 'glasshus' der alt blir synlig. Informasjon som tidligere ble holdt internt—fra avfallshåndtering til retningslinjer for cybersikkerhet—må nå offentliggjøres. Dette nivået av åpenhet er skremmende for mange, fordi det eksponerer alle aspekter ved selskapets drift for gransking. Det handler ikke bare om å overleve i dette nye miljøet; det handler om å trives ved å utnytte åpenhet til å bygge tillit og vise lederskap."
Hvorfor bør organisasjoner omfavne dette rammeverket i stedet for å frykte det? Hva er fordelene?
Helene: "Dette er en ny måte å tenke på for å drive virksomhet og utforme strategier. Dette rapporteringskravet gjør det enklere for interessenter å sammenligne, så det vil være en mulighet til å sette en standard hvor man sammenligner ‘epler med epler’. Selv om du ikke trenger å overholde CSRD i dag, vil noen av kundene dine måtte gjøre det. De må rapportere på ulike måleparametere som igjen påvirker deg, fordi du må levere data til dem. Derfor er dette noe alle bør omfavne så raskt som mulig. Så lenge du sørger for at alt i glasshuset ditt er klart for revisjon, har du ingenting å frykte."
Hvordan kan organisasjoner best forberede seg på prosessen med å rapportere i henhold til CSRD?
Helene: "Du må forstå organisasjonens risikoer og muligheter, slik Neil nevnte. Dette gjøres gjennom en metodikk kalt dobbel vesentlighetsvurdering. Det er definitivt det første steget. Det gir deg en god oversikt over risikoer og datapunkter du bør prioritere, og hjelper deg med å forstå hvilken påvirkning du har – både innenfra og ut, og utenfra og inn. For ikke å nevne at dette er et krav under CSRD."
Neil: "Med CSRD og intensjonen om å løfte dette til samme nivå som finansiell rapportering, må det være et langt høyere nivå av involvering fra interessenter i organisasjonen. CFO-en må være 100% involvert i prosessen, og hvis de ikke er det, må de bli det. Rapporten du offentliggjør kan være viktig for aksjekursen hvis selskapet er børsnotert, og den kan påvirke investor- og finansieringstilgangen. Det kreves et større engasjement fra interessenter på tvers av organisasjonen for å oppnå en vellykket CSRD-rapportering."
Helene: "Ja, opplæring og intern bevisstgjøring er utrolig viktig. Sannsynligvis det viktigste stedet å starte er å få med styret og toppledelsen, ellers slår du bare hodet i veggen. Jeg anbefaler faktisk å unngå å bruke begrepet bærekraft når du snakker med dem, og heller fokusere på organisasjonens overordnede strategi, slik at det ikke oppfattes som noe ekstra. Snakk om risikoene dere kan møte hvis dere ikke rapporterer eller etterlever kravene, og potensielle tap av forretninger. Dette handler om å overleve som selskap og som mennesker på planeten, ikke bare om ESG."
Det finnes over 1000 datapunkter organisasjoner kan velge mellom når de rapporterer til CSRD. Må organisasjoner rapportere på alle, og hvilke tips har du for å korte ned listen?
Helene: "Det korte svaret er nei, du trenger ikke rapportere på alle. Men det er noen som er obligatoriske, som ESRS 2, ESRS E1 og S1, som omhandler klimaendringer og arbeidsstyrken din."
Neil: "Det eneste jeg vil legge til her er overgangsreglene for noen av datapunktene. Ikke føl at hvis du avdekker noe stort som en del av vesentlighetsvurderingen som du ikke har tenkt på før, så må du skaffe den informasjonen umiddelbart. Du har som regel noen år til å samle inn gode data for rapportering. Så gjør deg kjent med disse overgangsreglene, og nevn i rapporten at du jobber med å finne passende data."
Hvilke utfordringer ser dere ofte at organisasjoner møter i denne prosessen, og hva slags råd kan dere gi for å overkomme dem?
Helene: "Dårlig datastyring og -kvalitet, få alle med på laget, og å få på plass riktig budsjett for denne typen arbeid."
Neil: "Jeg tror det er en annen utfordring også. Mange organisasjoner ser på CSRD som en slags regnskapsmessig rapporteringsoppgave. Ta energiforbruk eller CO2-utslipp som et eksempel. De oppgir: her er vårt energiforbruk, så mye kommer fra fornybare kilder, og så mye CO2 slipper vi ut i atmosfæren.
Men faktisk er det mye i CSRD som går på tvers av ulike standarder og omhandler ting som handlingsplaner og strategi. Dette er ting man nesten kan jobbe med uavhengig av datainnsamlingen. Noen selskaper samler inn all data på én gang, og så, mot slutten av året, innser de at de må lage en faktisk plan for hvordan de skal oppnå målene sine, eller til og med definere hva målene deres er. Avhengig av hva du anser som vesentlig, kan 80 % av kravene til rapportering være narrative og kvalitative datapunkter, der du beskriver planen din, i stedet for bare å rapportere tall. Det handler ikke om regnskap eller tall, men om forretningsstrategien."
Hvordan kan programvare best støtte organisasjoner?
Helene: "Basert på min erfaring er det umulig å klare seg uten et programvareverktøy som hjelper deg med å samle inn all denne dataen. Noen ganger har du ikke data, eller kvaliteten er så dårlig at du må gjøre beregninger eller bruke forskjellige metoder for å finne resultatene. Med programvare kan du også legge til automatiseringer og sende varsler til folk slik at de kan legge inn informasjon direkte i systemet. Det er også et flott kommunikasjonsverktøy. For ikke å nevne rapportene og grafene som toppledelsen og styret vil etterspørre."
Neil: "Jeg mener vi må trekke frem revisjonsmuligheten som en del av rapporteringsprosessen. Du må gjennom det de kaller begrenset sikkerhet fra en tredjepart, og de vil forvente å se en form for ledelsessystem. Du må kunne demonstrere kilden til all informasjonen, hvor du har fått den fra, og at det er data av god kvalitet. En revisor må kunne komme inn og se at du har kontroll. Hvis du jobber i regneark, kan du kanskje ha et godt svar, men du vil sannsynligvis ikke kunne vise hvordan du har kommet frem til resultatene, eller hvor informasjonen stammer fra. Programvare kan støtte deg med dette.
Hver gang du sender informasjon, legger frem bevis eller endrer et datapunkt, kan vi fortelle deg nøyaktig når det ble endret, hvem som endret det, og hvordan det kobler seg til relevante deler av CSRD. Det gjør prosessen med å samle data for rapportering mye enklere."
Snakk om programvare, hvorfor bør folk velge EcoOnline for å rapportere til CSRD?
Ser dere noen trender i fremtiden for bærekraftsrapportering?
Helene: "Scope 3 kommer til å endre spillet på en stor måte. Med ny lovgivning, som vi har sett i California, har Scope 3-utslipp nå kommet i rampelyset og tilfører åpenhet i verdikjeden. Dette økende fokuset på Scope 3 vil tvinge selskaper til å revurdere sine forretningsmodeller. Tradisjonelt har selskaper konsentrert seg om Scope 1 og 2-utslipp – som de har direkte kontroll over eller som er knyttet til energien de kjøper. Men Scope 3, som omfatter alle indirekte utslipp i hele verdikjeden, utgjør ofte den største delen av et selskaps karbonfotavtrykk.
Denne endringen betyr at beslutninger om materialer, leverandørvalg og produktdesign nå er direkte knyttet til selskapets bredere ESG-narrativ og rapporteringsforpliktelser. Og selv om CFO fortsatt er sentral i å tilpasse bærekraftsstrategier med økonomiske mål, blir produkt- og innkjøpsteam stadig viktigere. Disse teamene er nå i frontlinjen og tar beslutninger som direkte påvirker selskapets bærekraftsreise.
Produktteam må innovere med bærekraft i tankene, fra valg av materialer til å vurdere produktenes påvirkning ved slutten av livssyklusen. Innkjøpsteam, på sin side, må sikre at leverandører oppfyller stadig strengere bærekraftskriterier, noe som ofte krever nye partnerskap og langsiktige forpliktelser.
Det økte fokuset på Scope 3 er forstyrrende fordi det tvinger selskaper til å revurdere alle aspekter av driften sin. Åpenhet er ikke lenger valgfritt—bedrifter må nå samle inn og analysere detaljerte data fra hele forsyningskjeden. Dette krever en enestående grad av innsikt og samarbeid, og gjør bærekraft til et ansvar for hele organisasjonen. Resultatet er en ny tid av åpenhet, der vi endelig kan avdekke og forstå alle dataene for å finne nøyaktig hvor vi trenger å gjøre forbedringer."
Neil: "Det er fortsatt mye turbulens og usikkerhet rundt hva ESG faktisk innebærer, og vi bør forvente at dette fortsetter i løpet av de neste 5–10 årene, mens folk finner ut hva som faktisk definerer god ESG. På den andre siden tenker vi ofte på CSRD som noe som må rapporteres fra et juridisk og obligatorisk perspektiv; men selv om du ikke er juridisk forpliktet til å rapportere under CSRD, vil du som leverandør til en stor organisasjon likevel forventes å levere data til dem og videreføre dette gjennom forsyningskjeder. Vi ser allerede at dette skjer som en del av anbud og tilbud. Alle må være klare for dette."
Noen avsluttende kommentarer eller visdomsord til våre lesere?
Og der har du det! Husk at kraften i organisasjonen og de ansatte kan drive positive bærekraftige endringer.
Vi ønsker å hjelpe deg på veien med vår bærekraftprogramvare, beskrevet ovenfor av Neil. Vår EU CSRD-modul hjelper deg med å samle all data på ett sted, slik at du får full innsikt i bærekraftsstatusen din. Gjennomfør enkelt din dobbelte vesentlighetsanalyse for å ta mer datadrevne beslutninger som støtter organisasjonens strategi og mål. Snakk med en av våre interne eksperter for å sikre at du er på riktig spor.
Klar til å lære mer? Sjekk ut løsningen vår nedenfor.