Din guide til ESG

Hva er ESG?

ESG står for Environment, Social og Governance, eller på norsk: Klima og miljø, Sosiale forhold og Ansvarlig og etisk forretningsstyring. Dette rammeverket brukes til å evaluere hvor bærekraftig og samfunnsansvarlig en virksomhet er, basert på ikke-finansielle faktorer som er viktige for investorer, regulatorer og samfunnet generelt.

Oppnå klimaklarhet med programvare for bærekraft

Historisk bakgrunn

Konseptet ESG har sine røtter tilbake til 2004, da FNs generalsekretær Kofi Annan inviterte over 50 toppledere i finanssektoren til å delta i en felles innsats for å integrere ESG i kapitalmarkedene. Siden den gang har ESG utviklet seg til å bli en integrert del av investeringsbeslutninger og virksomhetsstyring over hele verden.

ESG i Norge

I Norge har ESG fått økt oppmerksomhet på grunn av landets forpliktelser til bærekraft og miljøvern, samt strengere nasjonale lover og EU-direktiver som påvirker norske virksomheter. Norske selskaper er kjent for å være tidlig ute med å adoptere bærekraftige praksiser, men det er fortsatt rom for forbedring og økt forståelse av ESG.

Bærekraft for dummies

Klima og miljø (Environment)

"Environment" i ESG refererer til en virksomhets påvirkning på natur og miljø. Dette er spesielt viktig i Norge, hvor naturressurser og miljøbevissthet står sterkt.

Programvare for bærekraftsrapportering 

Hva er inkludert i "E"?

• Klimaendringer: Tiltak for å redusere klimagassutslipp, energieffektivisering og tilpasning til klimaendringer.

• Ressursforvaltning: Bærekraftig bruk av naturressurser som vann, skog og mineraler.

• Avfall og forurensning: Håndtering av avfall, reduksjon av forurensning til luft, vann og jord.

• Biologisk mangfold: Bevaring av økosystemer, arter og genetisk mangfold.

• Sirkulær økonomi: Overgang fra en linear til en sirkulær økonomi gjennom gjenbruk og resirkulering.

Hva er ikke inkludert i "E"?

• Sosiale aspekter: Arbeidsforhold, menneskerettigheter og samfunnsengasjement.

• Styringspraksis: Selskapsledelse, etikk og compliance.

Norsk lovgivning og regulering

• Klimaloven: Norge har en nasjonal klimalov som forplikter landet til å kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen.

• Forurensningsloven: Regulerer utslipp til miljøet og stiller krav til avfallshåndtering.

• Naturmangfoldloven: Sikrer bevaring av biologisk mangfold gjennom bærekraftig bruk og vern av naturressurser.

Sosiale forhold (Social)

"Sosial" aspektet i ESG fokuserer på hvordan en virksomhet påvirker mennesker, både internt og eksternt. Dette er viktig i Norge, hvor det er sterkt fokus på arbeidsrettigheter og sosial rettferdighet.

Hva er inkludert i "S"?

• Arbeidsforhold: Helse, sikkerhet, arbeidsmiljø og rettferdige lønnsforhold.

• Mangfold og inkludering: Likestilling, anti-diskriminering og kulturelt mangfold.

• Menneskerettigheter: Overholdelse av internasjonale menneskerettighetsstandarder.

• Samfunnsengasjement: Bidrag til lokalsamfunn, utdanning og helse.

• Kunde- og leverandørrelasjoner: Etisk handel, ansvarlig leverandørkjede og kundetilfredshet.

Hva er ikke inkludert i "S"?

• Miljøaspekter: Klimautslipp, ressursforbruk og avfall.

• Selskapsstyring: Styresammensetning, ledelsesstruktur og etikk.

Norsk lovgivning og regulering

• Arbeidsmiljøloven: Regulerer arbeidsforhold, helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

• Likestillings- og diskrimineringsloven: Forbyr diskriminering og fremmer likestilling.

• Åpenhetsloven: Krever at større virksomheter kartlegger og redegjør for hvordan de håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Ansvarlig og etisk forretningsstyring (Governance)

"Governance" handler om hvordan en virksomhet styres og ledes. God selskapsstyring er avgjørende for å sikre tillit og langsiktig suksess.

ESG: Fremtidens Nøkkel til Bærekraftig Forretningsdrift

Hva er inkludert i "G"?

• Styresammensetning: Kompetanse, uavhengighet og mangfold i styret.

• Etisk ledelse: Anti-korrupsjon, etiske retningslinjer og overholdelse av lover og regler.

• Transparens og rapportering: Åpenhet om økonomiske forhold, risiko og ESG-ytelse.

• Aksjonærrettigheter: Rettferdig behandling av aksjonærer og investorer.

• Risikoledelse: Identifisering og håndtering av strategiske, operasjonelle og finansielle risikoer.

Hva er ikke inkludert i "G"?

• Miljøpåvirkning: Utslipp, ressursforvaltning og miljøtiltak.

• Sosiale forhold: Arbeidsmiljø, menneskerettigheter og samfunnsengasjement.

Norsk lovgivning og regulering

• Aksjeloven: Regulerer selskapsstyring, styrets ansvar og aksjonærrettigheter.

• Regnskapsloven: Stiller krav til finansiell rapportering og åpenhet.

• Antikorrupsjonslovgivning: Forbyr korrupsjon og bestikkelser i næringslivet.

Hvorfor er ESG viktig?

Investorinteresser

Investorer legger stadig mer vekt på ESG-faktorer i sine investeringsbeslutninger. En sterk ESG-profil kan tiltrekke kapital og redusere kapitalkostnader.

Risikostyring

ESG hjelper virksomheter med å identifisere og håndtere risikoer som ikke nødvendigvis fanges opp av tradisjonelle finansielle analyser, slik som klimarisiko, omdømmerisiko og regulatoriske risikoer.

Regulatoriske krav

Med innføringen av nye EU-direktiver som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), blir det obligatorisk for mange norske selskaper å rapportere på ESG.

Omdømme og konkurransefortrinn

Forbrukere og kunder blir stadig mer bevisste på bærekraft og etikk. Virksomheter med en sterk ESG-profil kan derfor oppnå et konkurransefortrinn.

Eksempel: Philip Morris vs. Tesla

Et kjent eksempel på misforståelser rundt ESG er når Philip Morris, et tobakkselskap, fikk en høyere ESG-rating enn Tesla, produsenten av elektriske biler. Dette skapte forvirring og sinne, men illustrerer hvordan ESG-ratinger fungerer.

Forklaring:

• Philip Morris kan ha gode interne styringssystemer, høy transparens og gode arbeidsforhold, til tross for at de produserer skadelige produkter.

• Tesla kan ha utfordringer knyttet til arbeidsforhold, leverandørkjede og styring, til tross for at de produserer miljøvennlige biler.

Dette viser at ESG-ratinger vurderer hvordan selskapet opererer, ikke nødvendigvis hva de produserer.

Sentrale konsepter innen ESG

ESG-regelverk

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive)

• Hva er det? Et EU-direktiv som krever at store selskaper rapporterer om bærekraft og ESG-faktorer.

• Hvem gjelder det for? Alle store foretak og børsnoterte selskaper i EU og EØS, inkludert Norge.

• Når trer det i kraft? Gradvis innføring fra 2024, med rapportering fra 2025.

ESRS (European Sustainability Reporting Standards)

• Hva er det? Standarder som spesifiserer hvordan rapporteringen under CSRD skal gjennomføres.

• Formål: Sikre sammenlignbarhet og kvalitet i rapporteringen på tvers av selskaper og sektorer.

Dobbel vesentlighetsanalyse

• Hva er det? En metodikk for å vurdere både hvordan virksomheten påvirker omverdenen (innvirkningsvesentlighet) og hvordan eksterne faktorer påvirker virksomheten (finansiell vesentlighet).

• Hvorfor er det viktig? Gir en helhetlig forståelse av risikoer og muligheter knyttet til ESG.

Andre viktige initiativer

CDP (Carbon Disclosure Project)

• Hva er det? En internasjonal ideell organisasjon som driver et globalt system for måling og rapportering av miljøpåvirkning.

• Formål: Hjelpe selskaper og byer med å måle, forstå og håndtere sin miljøpåvirkning.

SBTi (Science Based Targets initiative)

• Hva er det? Et samarbeid mellom flere organisasjoner som hjelper selskaper med å sette klimamål i tråd med Parisavtalen.

• Formål: Sikre at selskapers klimamål er vitenskapelig baserte og ambisiøse nok til å begrense global oppvarming.

Internasjonale perspektiver

• UK's SECR (Streamlined Energy and Carbon Reporting): Britisk regelverk som krever at store selskaper rapporterer om energibruk og karbonutslipp.

• US SEC (Securities and Exchange Commission): Den amerikanske tilsynsmyndigheten vurderer å innføre obligatorisk ESG-rapportering for børsnoterte selskaper.

Disse eksemplene viser at ESG er en global trend, og at virksomheter må være oppmerksomme på internasjonale utviklinger som kan påvirke dem.

Hvordan komme i gang med ESG i din bedrift?

Problemet

ESG er en monumental og kritisk oppgave for enhver moderne organisasjon. Med økende regulatoriske krav og press fra investorer og samfunnet, er det ikke lenger et spørsmål om man skal implementere ESG, men hvordan og hvor raskt.

Utfordringen

• Kompleksitet: ESG omfatter et bredt spekter av områder, fra miljø og klima til sosiale forhold og styringspraksis.

• Datainnsamling: Å samle inn og analysere relevant data kan være tidkrevende og krevende.

• Kompetanse: Mange virksomheter mangler intern kompetanse på ESG-området.

Løsningen

1. Bevisstgjøring og kunnskap:

   • Utdanning: Start med å øke kunnskapen internt i organisasjonen om hva ESG er og hvorfor det er viktig.

   • Workshops og opplæring: Arranger interne seminarer eller kurs for ansatte og ledelse.

2. Kartlegging av nåsituasjonen:

   • Vesentlighetsanalyse: Gjennomfør en dobbel vesentlighetsanalyse for å identifisere hvilke ESG-faktorer som er mest relevante for din virksomhet.

   • Gap-analyse: Identifiser hvor virksomheten står i dag i forhold til krav og forventninger.

3. Strategi og målsetting:

   • Definer klare ESG-mål: Sett spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte (SMART) mål.

   • Integrer i forretningsstrategien: Sørg for at ESG er en integrert del av virksomhetens overordnede strategi.

4. Implementering:

   • Ressurstilordning: Alloker nødvendige ressurser, både menneskelige og finansielle.

   • Verktøy og systemer: Implementer systemer for datainnsamling, rapportering og overvåking.

5. Rapportering og kommunikasjon:

   • Transparens: Vær åpen om virksomhetens ESG-ytelse, både det som går bra og områder med forbedringspotensial.

   • Engasjer interessenter: Involver kunder, leverandører, ansatte og andre interessenter i ESG-arbeidet.

6. Kontinuerlig forbedring:

   • Overvåking: Sett opp KPI-er (nøkkelindikatorer) for å måle fremgang.

   • Tilbakemeldinger: Bruk tilbakemeldinger fra interessenter til å forbedre ESG-tiltakene.

Tips for suksess

• Ledelsesforankring: Sørg for at toppledelsen er engasjert og støtter ESG-initiativene.

• Tverrfaglig samarbeid: Involver ulike avdelinger som HR, økonomi, drift og kommunikasjon.

• Bruk eksterne eksperter: Vurder å samarbeide med konsulenter eller organisasjoner som kan tilby spesialkompetanse.

Oppsummering

ESG er ikke bare en trend, men en nødvendighet for moderne virksomheter. Ved å forstå og implementere ESG-prinsipper kan virksomheter oppnå:

• Bedre risikostyring
• Økt investorattraktivitet
• Forbedret omdømme
• Overholdelse av regulatoriske krav

Ved å ta de første skrittene nå, posisjonerer du din virksomhet for fremtidig suksess i en verden der bærekraft og ansvarlighet blir stadig viktigere.