Hva er stoffkartotek?

Hva er et stoffkartotek?

Et stoffkartotek er ganske enkelt forklart en samling av viktig informasjon på de farlige kjemikaliene som kan forekomme på arbeidsplassen. Dette kan også være kjemikalier som vaskemidlene man benytter på kjøkkenet, støv som dannes i en arbeidsprosess eller biologiske faktorer som f.eks. koronasmitte eller andre virus, bakterier eller parasitter.

Det er svært viktig for sikkerheten på arbeidsplassen at arbeidstakerne får opplæring i og setter seg inn informasjonen som blir beskrevet i denne dokumentasjonen.

På arbeidsplassen kan en arbeidstaker bli utsatt for en rekke helsefarlige kjemikalier. Eksponering vil også kunne forekomme ved lagring og oppbevaring da dette innebærer at kjemikaliene må plasseres på lager, tas ut av lager, flyttes internt osv. Det er derfor viktig at du kjenner til hvilke farer som er forbundet med eksponering for disse kjemikaliene og at du vet hvordan du kan beskytte deg.

Innholdet i stoffkartoteket

Kapittel 2 i forskrift om utførelse av arbeid beskriver krav til stoffkartotek i virksomheten:

«Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten.»

Stoffkartoteket skal inneholde sikkerhetsdatablad for alle kjemikaler som er omfattet av artikkel 31 i REACH forordningen i tillegg til informasjonsblad for helsefarlig biologisk materiale og farlige kjemikalier som ikke omfattes av REACH, som f.eks. støv og røyk.

REACH er en forordning om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier som gjelder for hele EU/EØS, og som vi har tatt inn i Norge som en egen forskrift. Vedlegg II til REACH beskriver hvordan sikkerhetsdatabladet skal utformes og hvilken informasjon det skal inneholde.

Et sikkerhetsdatablad er et dokument som inneholder viktig informasjon om kjemikaliets iboende egenskaper og farer, og hva du skal gjøre for å beskytte seg selv og andre når du bruker og oppbevarer kjemikalet. Der kan man blant annet finne informasjon om verneutstyr, førstehjelpsinstrukser ved uhell, og hvordan avhende produktet på en trygg måte.

Informasjonsbladet skal inneholde informasjon som navn, sammensetning, opplysninger om leverandør, fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, toksikologiske data, risikomomenter, evt. smittefare for biologiske materiale, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling.

Sikkerhetsdatabladene inneholder mye viktig informasjon, men for å gjøre den viktigste informasjonen lett tilgjengelig for arbeidstakere kan et verneblad være svært nyttig. Vernebladet har hentet ut den viktigste informasjonen som faremerkingen, verneutstyr førstehjelpstiltak og tiltak ved brann – og kan brukes som oppslag på arbeidsstedet for enkel tilgang for de ansatte.

Kartlegging og vurdering av risiko på arbeidsplassen

Informasjonen i stoffkartoteket er et viktig utgangspunkt for å kartlegge og vurdere risiko på arbeidsplassen, slik at man kan utarbeide gode rutiner og en effektiv handlingsplan med de nødvendige vernetiltakene for sikker kjemikaliehåndtering. Kartlegging av risiko og risikovurdering er beskrevet i flere regelverk som omhandler arbeidsmiljøet, som internkontrollforskriften §5, forskrift om utførelse av arbeid §3-1, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 7 og arbeidsmiljøloven kapittel 3. Felles for alle disse regelverkene er kravet om at farer og problemer skal kartlegges og risikovurderes med det formål å utarbeide handlingsplaner som reduserer risiko og sikrer trygge arbeidsplasser. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og må dokumenteres.

For kjemikalier som kan utgjøre fare for helse eller miljøet skal virksomheter vurdere om disse kan erstattes med andre kjemikalier eller prosesser som er mindre farlige. Denne substitusjonsplikten er beskrevet i arbeidsmiljøloven §4-5 og produktkontrolloven §3, og skal også dokumenteres som en del av internkontrollen.

I noen tilfeller er det nødvendig å føre et register over eksponerte arbeidstakere i virksomheten, jfr. Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, og også her er informasjonen i sikkerhetsdatabladet veldig viktig.

Skader forbundet med eksponering for kjemikalier kan oppstå straks etter eksponeringen, f.eks. med etsende kjemikalier som vil forårsake akutte forbrenninger på huden. Men skader kan også oppstå lenge etter at man har sluttet å bruke kjemikaliet. Dette kan være f.eks. kreft eller skader i luftveiene som følge av innånding av farlige kjemikalier. Av denne grunn må sikkerhetsdatabladene som ikke lenger er i bruk oppbevares i et arkiv for ettertiden i minst 10 år. Opplysninger om arbeidstakere som har blitt eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly skal oppbevares i minst 60 år.

Behov for eksponeringsregister, substitusjon og vernetiltak gjøres gjennom risikovurderingen av kjemikaliene. I en risikovurdering må man ta utgangspunkt i de iboende egenskapene til produktet og gjøre en vurdering av faren for at arbeidstakere eller andre som befinner seg i nærheten skal bli eksponert for kjemikaliene ved å se på hvordan produktene brukes på arbeidsplassen og mengdene som blir brukt og oppbevart. En risikovurdering tar utgangspunkt i følgende tre spørsmål

• Hva kan gå galt?
• Hva kan vi gjøre for å forhindre dette?
• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?

Vurdering av risiko på arbeidsplassen er en kontinuerlig prosess der man må gjøre jevnlige kartlegginger og vurderinger av farene som kan oppstå på arbeidsplassen. De må særlig oppdateres straks det skjer endringer i kjemikaliet, måten man bruker kjemikaliet eller andre forhold på arbeidsplassen som vil kunne påvirke risikoen forbundet med de aktuelle kjemikaliene. Risikovurderingen skal også ta hensyn til blant annet antall mennesker som kan bli eksponert, hvordan man blir eksponert samt hvor lenge og hvor ofte og om det har oppstått skader, sykdommer eller uhell/nesten uhell tidligere.

For å ha et riktig risikobilde og en mest mulig effektiv handlingsplan i virksomheten må stoffkartoteket holdes oppdatert til enhver tid. Dette krever samarbeid og koordinering med innkjøp av kjemikalier slik at stoffkartoteket kan oppdateres straks et nytt kjemikalie blir kjøpt inn. Leverandører av kjemikalier er pliktet til å stille til rådighet et sikkerhetsdatablad på det språket i det landet der produktet skal markedsføres. Det «å stille til rådighet» er en aktiv handling der man skal sende sikkerhetsdatabladet med produktet til den som kjøper det. Å legge det på nettsidene sine er ikke en aktiv handling i denne sammenhengen. Leverandør er også pliktet til å oppdatere sikkerhetsdatabladene for sine produkter straks det skjer endringer i kjemikaliets sammensetning eller når det skjer endringer i regelverkene som gjelder for innholdet i sikkerhetsdatabladet – dette kan være endringer som grenseverdier for eksponering på arbeidsplassen, fareklassifiseringen av kjemikaliet eller at det har kommet nye krav til hva slags informasjon sikkerhetsdatabladet skal inneholde, f.eks. informasjon om hormonforstyrrende egenskaper som er et nytt krav for sikkerhetsdatablader.

Tilgang til stoffkartoteket

Arbeidstakere må ha tilgang til stoffkartoteket og gjøre seg kjent med innholdet i det, og dermed må arbeidsgiver sørge for at alle arbeidstakere har tilgang til stoffkartoteket som gjelder for sine arbeidsområder. I tillegg må arbeidstakerne få tilstrekkelig opplæring i stoffkartotekets hensikt, innhold og hvordan informasjonen der skal brukes.

Arbeidsgiver skal iht. forskrift om utførelse av arbeid sørge for at arbeidstaker og verneombud får opplæring om de farlige kjemikaliene og biologiske faktorer som forekommer eller som arbeidstakerne kan bli eksponert for på arbeidsplassen, risikoen forbundet med dem, hvilke grenseverdier som gjelder, bruk av stoffkartoteket, risikovurderingen som er uført, hvordan arbeidsutstyr skal brukes, de nødvendige vernetiltakene og hvordan håndtere driftsforstyrrelser og nødsituasjoner.

EcoOnline sin løsning for stoffkartotek Chemical Manager kan også lastes ned som mobil app, som gjør at arbeidstakerne til enhver tid, også når de ikke har mobildekning, kan ha tilgang til informasjonen i stoffkartoteket via mobil eller nettbrett.

Kom i gang med stoffkartotek

For å komme i gang med å etablere et stoffkartotek må du aller først skaffe deg oversikt ved å kartlegge hvilke kjemikalier virksomheten har. Deretter må du sørge for å ha oppdatert informasjon på kjemikaliene i virksomheten din, og kontakte leverandørene til de kjemikaliene du mangler sikkerhetsdatablad på for å få de tilsendt. Det er viktig å merke seg at informasjonen i stoffkartoteket skal være på norsk, så pass på å be om å få de aktuelle sikkerhetsdatabladene på norsk. Dersom leverandøren ikke vil eller kan sende sikkerhetsdatabladene på norsk kan du ta kontakt med EcoOnline support så hjelper vi deg med å løse det.

For arbeidstakere som ikke behersker norsk skal arbeidsgiver sørge for at det blir gitt tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i stoffkartoteket. Da kan det være hensiktsmessig at stoffkartoteket inneholder informasjon på det aktuelle språket, eller at det blir utarbeidet skriftlige arbeidsinstrukser som inneholder de viktigste opplysningene om kjemikaliene.

EcoOnline kan også være behjelpelige med å kartlegge deres kjemikalier, opprette stoffkartotek, gjennomføre risiko- og substitusjonsvurderinger, vurdering av tiltak og gjøre en generell vurdering av kjemikaliehåndteringen hos dere.

Mer informasjon om krav til stoffkartotek, sikkerhetsdatablader og informasjonsblad, risikovurdering, register over eksponerte arbeidstakere og substitusjonsplikten kan man finne de aktuelle regelverkene i Lovdata, eller man kan besøke Arbeidstilsynet sine nettsider.